Jentetur

Ingen av de vi spurte hadde anledning til å være med på tur i dag,
så vi tar en skikkelig jente tur vi, lillefrøken og jeg ...

Her har mange gått før oss ...

Denne lille karen kan tenke seg gratis skyss,
men det får han altså ikke!

Nå nærmer vi oss. En skikkelig bratt bakke på slutten,
og hola åpenbarer seg.
Lillefrøken synes det er skikkelig spennende
og skravla går i ett sett ...

Endelig på toppen! Sjekk utsikten utover leia!

Holet i fjellet er skikkelig stort. Og ekko til tusen.
Tidligere har det vært arrangert konserter her,
og det kan jeg tenke meg var magisk.

Vi skriver navnene våre i boka. Og tar fatt på hjemturen.

Jeg nyter lyden av gjøken og trekker frisk luft dypt ned i lungene,
lillefrøken utforsker alt hun ser ved stien ...

Oj, som tiden går - hele tre timer har vi kost på tur.

For en hæærlig dag!

Solen stråler og vi har fri
- vi snører sekken og drar på tur ...

... til gapahuken ved Bergsvatnet ...

... stien snoer seg gjennom store enger med hvitveis,
bekken sildrer og fuglene kvittrer.
Vi er heldige som har en slik storslått natur i nærheten,
og for en lykke det er å ha anledning til
å ferdes i et så fantastisk landskap ...

... opplevelsen gir oss etterlengtet påfyll av energi,
og snart er minnet om den lange og kalde vinter glemt ...

Tusen takk for turen!

Endelig møttes endene i regnbuen

I takt med at temperaturen steg, sank strikkelysten. Det har gått innmari tregt i det siste. Men i helga ble det skikkelig drittvær. Tåke og regn la forholdene til rette for at jeg skulle bli ferdig med regnbueprosjektet mitt i helga.

Nå er den endelig kommet av pinnene, trådene er festet og kommet på eieren. Ble den ikke fin da kanskje? Jeg er skikkelig fornøyd.

Det er innmari godt å få ut de siste tankene omkring strikketøyet. Jeg har jo kun hatt en idé i hodet om hvordan den skulle se ut til slutt ...

Så var det gjort for i år ...

17. mai er over. Det ble dessverre regn, men bunaden til lillefrøken har i alle fall fått luftet seg. Tenåringen har gjort en svært så god førsteopptreden i korpset. Vi har gått i tog, og vi har kosa oss med is, brus og god dessert. En fin dag, med andre ord.

I regnbuens farger

Jeg har fått dilla på regnbuens farger. Her er en kjole/tunika til lillefrøken under produksjon. Inspirasjon har jeg fått fra merete. Jeg strikker uten oppskrift, den sitter kun i hodet mitt, så det blir spennende å se hvordan den blir til slutt. Men jeg blir så glad av å sitte med dette strikketøyet.

Gleden brer seg også når mor blir skjenket med blomster. Lillefrøken spretter rundt i huset med en alt for stor prinsessekjole i påvente av at vi skal til Bæsta på bursdag i dag.
En liten runde i hagen og morshjertet smelter ...

Au, au , au!!!

Årets første skrubbekne er et faktum. Oppblødt i store krokodilletårer kommer lillefrøken stormende inn med hull på buksekneet. Og det gjør sååå vondt - en fireårings kne mot asfalten. Men med mors trøst og to plaster ordner saken seg - heldig vis ...

Våren ER her!

Ei bloggtørke kom brått og brutalt over meg, slik den kan gjøre noen ganger, spesielt når det er så hektisk at døgnet nesten ikke har nok timer.

På jobben har det vært mye å gjøre i det siste. Bra er det, men jeg hater å være på hælene, og har jobbet ekstra hardt for å ta det igjen.
Lista over dugnadstimer og frivillig arbeid kan jeg snart ramme inn. Koselig å se hva man kan få til, men det kan bli vel mye til tider.

Jeg har vendt ryggen til snø og slaps og konsentrert meg om mitt fargerike strikketøy. Tross bloggtørke, har jeg likevel knipset bilder, som jeg alltid gjør og håper lysten og inspirasjonen snart kommer tilbake.
Og jaggu tror du ikke det kom sol i går - og inspirert ble jeg med en gang! En liten tur rundt huset med kamera og kan konstantere at våren er her. Ikke tvil om det, og jeg ble så glad. Naturen er forutsigbar, men også overraskende på samme tid.

Snart har jeg jubileum på bloggen min. Så vidt jeg kan se er det 11. mai. Hva skal jeg finne på da mon tro? Blir inspirert av mindre kjenner jeg.

Tuddeli du! God helg!

Naturens gang ...

Naturens gang, men dog en trist dag. Våre søte kaniner ble i natt mat for et større rovdyr. I buret var det helt stille og gjerdet var tydelig brutt opp. Men vi tror de levde et godt kaninliv til det siste med kos, god mat og god plass til å utfolde seg som kaniner.
Vi minnes de her med fine bilder.